Snorking og søvnapné
Snorking
Snorking er relativt vanlig og mer utbredt blant menn enn blant kvinner. Man kan også se at snorking tiltar med økende alder og med økende grad av overvekt. Litt snorking har små konsekvenser for helsen, men om man i tillegg har pustestopp (søvnapné) kan helsen påvirkes negativt. Om man mistenker søvnapné, bør man utredes hos søvnmedisinsk spesialist.
Hvordan oppstår snorking?
Når man sover, slapper musklene i de øvre luftveiene av. Dette medfører en innsnevring i luftveien. Luftstrømmen får vevet i drøvel, den bløte gane og ganebuen til å vibrere. Det er denne vibreringen som gir snorkelyden.
Hvordan oppstår søvnapné?
Ved søvnapné vil tungen og musklene i svelget avspennes i den grad at luftveiene blokkeres. Pustestopp som varer over 10 sekunder kan gi generelle helseplager dersom de opptrer ofte nok.
Symptomer på snorking eller søvnapné
Høylytt snorking kan være slitsomt både for partneren og snorkeren selv. Snorking kan gi urolig søvn og oppvåkning i løpet av natten. Man føler seg derfor trett og uopplagt på dagtid.
De som i tillegg har søvnapné, vil på grunn av pustestopp sove enda dårligere og mer urolig. Man vil derfor kunne føle seg trøtt og uopplagt på dagtid og i tillegg ha konsentrasjonsvansker og hodepine. Ubehandlet gjør tilstanden at man på sikt kan få blant annet forhøyet blodtrykk og hjerteproblemer.
Behandling av snorking/søvnapné
Det finnes ulike måter å angripe plager relatert til snorking eller søvnapné.
- For overvektige kan en vektreduksjon føre til en forbedring. Fett forsvinner fra vevet i luftveiene og gir bedre luftpassasje.
- Unngå alkohol. Alkohol gjør at musklene generelt slapper mer av og kan både forårsake og forverre snorking eller søvnapné.
- Stump røyken. Røyking kan gi irriterte slimhinner i luftveiene og slimdannelser som kan gi redusert luftpassasje.
- Unngå å sove på rygg. Man vil kunne redusere plagene ved å sove på magen eller på siden, da tungen ikke faller bakover og stenger for luftveiene på samme måte.
Om slike tiltak ikke fører frem, kan det være nødvendig med profesjonell hjelp.
- CPAP-maske. Man sover med en maske som er koblet til en kompressor som skaper et lufttrykk som holder luftveiene oppe.
- Kirurgiske inngrep. Det kan være et alternativ å fjerne drøvel, betente mandler eller noe av vevet i den bløte gane for å lette luftpassasjen. Såkalt genioplastikk og/eller ortognatisk kirurgi kan også være aktuelle behandlingsmetoder. Formålet er da å føre underkjeven herunder og muskulatur frem for å skape mer plass i luftveiene/svelget for å lette luftpassasjen.
- Søvnapnéskinne (ofte kalt snorkeskinne). Fremstilles av tanntekniker og tilpasses hos tannlegen.
Hva er en søvnapnéskinne / snorkeskinne?
En søvnapnéskinne er en plastkonstruksjon som settes på tennene om kvelden før man sovner. Det finnes ulike skinnealternativer på markedet og skinnens utforming kan påvirke både tilvenningen og effekten. Det vanligste i dag er at skinnen fremstilles i et samarbeid mellom tannlege og tanntekniker og virker ved at underkjeven skyves fremover slik at luftveiene holdes mer åpne.
Hvem kan bruke søvnapnéskinner / snorkeskinne?
De fleste som snorker eller lider av søvnapné kan bruke søvnapnéskinner med godt resultat. Det finnes likevel enkelte begrensninger. Slike skinner kan for eksempel ikke brukes av helt tannløse pasienter.
Om man har en kombinasjon av egne tenner og en delprotese, kan søvnapnéskinne lages dersom resttannsettet er godt nok. Det er tannlegen som tar denne vurderingen.
Bivirkninger ved søvnapnéskinne / snorkeskinne
Etter oppstart med søvnapnéskinne, vil man kunne føle ømhet i tennene, sårhet i tannkjøttet og økt spyttproduksjon. Ømhet i kjeveledd og tyggemuskulatur kan også forekomme. Det er også en viss fare for at deler av tenner eller fyllinger kan knekke om man bruker søvnapnéskinne.
Enkelte vil føle at bittet ikke stemmer om morgenen når skinnen tas av. Dette er som regel forbigående, men man ser at mer permanente bittforandringer kan forekomme etter langvarig bruk av skinnen.
Tannleger som tilbyr behandling med søvnapnéskinne har god kunnskap om søvnmedisin, skinnens virkningsmekanisme og mulige bivirkninger. Diagnostiseringen og behandlingen vil i enkelte tilfeller være et samarbeid mellom tannlege og søvnspesialist.